Til
Kandidater og medlemmer ved Institutt for psykoterapi
SANDOR FERENCZI – WORKSHOP – foreløpig invitasjon – sett av dagen! (Nærmere invitasjon og påmeldingsfrist )
Sted: Instituttets lokaler i Nydalsveien 15
Tid: Lørdag 21. november 2015, kl.09.00 – 15.00
Pris: Gratis (men litt matpenger må påregnes)
Anledning: The Legacy of Sándor Ferenczi. From Ghost to Ancestor, eds.: Adrienne Harris & Steven Kuchuck, Routledge 2015.
Vi ønsker vi å invitere medlemmer og kandidater ved Instituttet til et arbeidsseminar i forbindelse med utgivelsen av den boka som er nevnt ovenfor. Den kommer til å bli hovedtemaet på seminaret, og flere kapitler vil bli presentert. Denne boka bør man skaffe seg, men de kapitlene vi har tenkt å gå gjennom på work-shopen blir kopiert /sendt i egen e-mailsending til de som melder seg på.
Foreløpig arbeidsplan:
– Hvem Ferenczi var og hva den ungarske skolen i psykoanalysen sto for
– Ferenczis etterfølgere i Europa: Balint
– Ferenczis etterfølgere i USA og hans betydning for utviklingen av den interpersonlige og relasjonelle psykoanalysen
– Ferenczi – «the analyst of tenderness» – om utfordringen i klinisk praksis
– Kliniske eksempler
– Ferenczi og Institutt for psykoterapi
Arbeidsmetode:
Vi har tenkt at dette skal være et arbeidsseminar etter modell fra de vanlige seminarene, f.eks. ved at en eller to personer legger frem hovedpunktene fra et kapittel, med etterfølgende diskusjon. Videre presentere klinisk materiale for å belyse Ferenczis kliniske tenkning.
Litt om boka ‘The Legacy of Sandor Ferenczi’:
De viktigste forfatterne som har skrevet noe om Ferenczi de siste 20 årene er representert i boka: Ved siden av redaktørene finner vi navn som Judit Meszarós, Andre Haynal, Arnold Rachman, Peter Rudnytsky, Karen Starr og Lewis Aron .
I tillegg til denne boka er det to andre bøker som bør nevnes, og som er redigert av Judit Szakacs-Weisz og Tom Keve: Ferenczi and his world og Ferenczi for our time, utgitt på Karnac i 2012 i bokserien The History of Psychoanalysis Series. Alle disse bøkene kan bestilles fra Karnac eller Amazon, tror alle finnes som e-bok eller kindle-utgave.
Den første The Legacy of Sandor Ferenczi-boka (Aron & Harris) kom i 1993, men er ikke i handelen. Noen få og dyre ex finnes på antikvariater, men den ligger på nettet fra New School i NY (education section) og kan lastes ned gratis kapittel for kapittel!
Andre aktuelle bøker:
Arnold Rachman (1997): Sándor Ferenczi – The psychotherapist of Tenderness and Passion, Jason Aronson
Rudnytski PL, Bókay A & Giampieri-Deutsch P (eds)(1996): Ferenczi’s turn in Psychoanalysis,
New Yotk University Press
Haynal, A (2002): Disappearing and Reviving: Sandor Ferenczi in the History of Psychoanalysis, Karnacbooks
Det er nok å ta fatt i. Interessen for Ferenczi er stigende, særlig i USA. Vi tror dette kan bli et spennende seminar. En blanding av historie, klinisk tenkning og om vi kan bruke noe av denne arven i fremtidens psykoanalyse og psykoterapi i Norge.
Litt om Ferenczi:
Sandor Ferenczi (1873 -1933) fra Budapest var en av Freuds nærmeste medarbeidere. Han var mannen bak etableringen av IPA i 1910, og var en sentral skikkelse i den psykoanalytiske verden frem til sin død. Han tok også til orde for at læreanalyser skulle være svært omfattende («superanalysis») slik at analytikerne skulle ha mindre nevrotiske plager enn sine pasienter. Men hans forhold til Freud kjølnet, uten at det ble noe formelt brudd mellom dem. Grunnen var at Ferenczi prøvde å utvikle den psykoanalytiske teknikken i en annen retning enn Freud ville.
Han ville ha større vektlegging på den emosjonelle opplevelsen i den psykoanalytiske situasjonen , og prøvde å integrere ulike virkemidler i psykoanalysen, ut fra de behov han erfarte pasientene hadde. Begreper som aktiv behandling, fleksibilitet, se barnet i den voksne pasienten stammer fra ham. Teoretisk sett skilte hans traumeteori seg fra Freuds, hans artikkel «Confusion of tongues..», som de fleste har lest på videregående seminar, oppsummerer han tenkning på dette området. Dette er tenkning om barnets traumer som Alice Miller ble så berømt for å ha (gjen)oppdaget på 70- og 80- tallet. Ferenczi var den ubestridte ledende skikkelse av det som ble kalt Budapest-skolen, og hadde elever / analysander / veilander som pga. nazismens utbredelse i Sentral-Europa ble spredd utover hele den vestlige verden: Alice og Michael Balint, Melanie Klein, Wilhelm Reich, Margareth Mahler, Rene Spitz, Sandor Lorand, Therese Benedek, David Rapaport og Georg Gerö – som var medlem i Den Norsk-Dansk psykoanalytisk foreningen fra 1933 frem til krigen.
Fra USA kom Clara Thompson, en av de senere grunnleggerne av William Alanson White- instituttet i New York, og som ble en foregangsfigur til den interpersonlige psykoanalysen. I Europa ble hans arv ivaretatt av først og fremst Michael Balint, som utviklet en objektrelasjonsteori basert på Ferenczis og Freuds tenkning. I Norge forsøkte Trygve Braatøy å innlemme ham i det psykoanalytiske curriculum i 1953, mens det var først ved dannelsen av Institutt for psykoterapi at hans teoretiske og kliniske tenkning kom tilbake til oss, gjennom inspirasjon av den interpersonlige og relasjonelle psykoanalysen.
Noe av det aller viktigste i arven etter Ferenczi er oppmerksomheten rundt hvordan bruk av motoverføringen kan være essensielt i analyser. Den ungarske «skolen» syslet med slike ideer fra tidlig på 20-tallet, flere tiår før de banebrytende verkene til Racker og Heimann kom.
Ferenczi ble posthumt (1957) utsatt for et karakterdrap som psykotisk og utilregnelig i Ernest Jones’ Freud-biografi, og var derfor i mange år en persona non grata i det gode psykoanalytiske selskap. Men han har i løpet av de siste 25 år oppstått fra de døde, noe mengden av Ferenczi-litteratur vitner om. Bl.a. den siste boka som vi akter å markere på Instituttet med denne work-shopen.
Ferenczi verker er samlet i tre bind, men noe av de mest interessante, Clinical Diary, og Thalassa (1925) er utgitt som egne bøker. Dessuten er hans brevveksling med Freud, Jones og Groddeck utgitt i bokform (på engelsk).
Med hilsen
Agnar Berle, Kjetil André Børhaug, Tormod Knutsen, Ann-Kristin Saugstad