Freud på film og scene

Sigmund Freud synes stadig like populær – ihvertfall på film og scene.

Freuds siste møte

Nationaltheatret har Norgespremière 21. september på «Freuds siste møte» av Mark St. Germain. Teaterstykket er basert på boken «The Question of God« av Armand M. Nicholi, Jr. I stykket inviterer Freud den unge C.S. Lewis til sitt hjem i London. Lewis tror han er kalt inn på teppet fordi han har skrevet satirisk om Freud i sin siste bok, men skjønner fort at Freud har mer alvorlige tema på agendaen – kjærlighet og sex, meningen med livet og spørsmålet om Guds eksistens. Rammen rundt møtet er dramatisk, det skjer på samme dag som England går inn i andre verdenskrig, og to uker før Freud dør. Teaterstykket gikk flere år i New York, Off-Broadway, vant «Best play» og hadde spilt 775 forestillinger da det ble tatt av programmet i fjor. Det er senere spilt i Chicago, Los Angeles og Sidney, og planlagt satt opp i Buenos Aires , Stockholm, London og Mexico City. På Nationaltheatret har Kjetil Bang-Hansen regien, mens Freud og Lewis spilles av Lasse Lindtner og Kim Haugen.

Starring Sigmund Freud

Kunstneren og forfatteren John Menick, som bor i New York, har laget videoen «Starring Sigmund Freud», der han har satt sammen en rekke klipp fra Sigmund Freuds kjente og mindre kjente filmkarrière. Videoen er basert på et essay Menick publiserte i Frieze Magazine i 2011, «Dream Factory -Sigmund Freud goes to the movies«.

Menick gikk gjennom en stor filmdatabase på Internet (IMDb), og fant til sin overraskelse at Freud har vært med i over 70 filmer. Freuds opptreden på filmlerretet har interessant nok også blitt hyppigere med årene. I et intervju om videoen med Miami New Times, sier han: «The interesting thing is, the less seriously science took psychoanalysis, the more Sigmund Freud appeared as a character. So right around the 1950s, when in the United States psychoanalysis’ popularity is peaking, he doesn’t appear in any movies. Then in 1962, he’s in John Huston’s Freud, and then 40 years later, he’s appearing in five to ten movies a year, when psychoanalysis is at its worst in terms of the scientific community.»

Videoen tar for seg hele spekteret av fremstillinger av Freud på film, fra de strengt seriøse, som i Cronenbergs «A Dangerous Method«, til de direkte latterlige, som for eksempel i «Star Trek: The Next Generation«, og Menick sier han fant mye god underholdning i dette mangfoldet: «Despite many of the films not being particularly good, there was a real pleasure and joy in seeing how Freud was being used, whether he was the butt of a joke or a gag of some sort. For instance, Alan Arkin’s camp portrayal of him in The Seven-Per-Cent Solution is kind of nuts, and I felt that if my video and the essay didn’t at least have some of that, then it would have been a complete failure.»

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.