Innledning
Institutt for psykoterapi gir utdanning i individuell psykoanalytisk psykoterapi, med et humanistisk og psykodynamisk perspektiv på menneskelig eksistens generelt, og på årsaker, utvikling og behandling av psykiske lidelser spesielt.
Utdanningen skal legge grunnlag for psykoterapeutisk arbeid med de fleste pasientgrupper, i og utenfor institusjonssammenheng. Rammer og intervensjoner tilpasses pasientens forutsetninger, motivasjon og livssituasjon.
For å nå denne målsettingen er en grundig generell utdanning nødvendig.
Sentralt i psykoanalytisk psykoterapi er å forstå pasientens indre psykiske liv slik det utspiller seg i forhold til andre mennesker. Altså er forståelse for, og arbeidet med samspillet mellom pasient og terapeut et sentralt element. I forståelsen av pasient-terapeutforholdet ligger også en erkjennelse av at begge aktører opplever og reagerer ut fra egen bakgrunn, egne behov og egen livssituasjon, samt at begge parter påvirker dette.
Erkjennelse av at psykiske og fysiske reaksjoner også kan henge sammen med forhold utenfor vår oppmerksomhet, det ubevisste, står sentralt i arbeidet med å forstå menneskets indre liv og samspillet med andre.
Institutt for psykoterapi er bredt orientert når det gjelder å forstå personligheten og dens utvikling, årsaker til psykopatologi og behandlingsmessige spørsmål. Det er et mål at kandidatene skal ha gode kunnskaper om feltet i dag, og den historiske bakgrunnen for dette. Kandidatene vil oppfordres til å finne en form og forståelse som ivaretar den enkeltes egenart. Evnen til utvidet erkjennelse og til å anlegge nye perspektiver vil være viktige mål for så vel kandidater som pasienter.
Om undervisningsplanen
Planen beskriver overordnet målsetting for Instituttets utdanningsprogram, faglig forankring, tematiske prioriteringer, arbeidsmetoder i utdanningen, samt utdanningens rammebetingelser. Undervisningsplanen inneholder også konkretisering av mål, innhold og hva som skal være læringsutbytte i hvert hovedtema.
Planen skal danne utgangspunkt for lærerne i planleggingen av undervisningen, være til orientering for kandidatene i utdanningen, og til informasjon for andre om Instituttets utdanningsprogram.
Med utgangspunkt i den overordnete undervisningsplanen utformer lærere fortløpende en plan for det enkelte seminar. Planen består av anbefalt litteratur, valg av tematisk rekkefølge og pedagogiske metoder på de enkelte samlingene. Den overordnete undervisningsplanen beskriver intensjon, profil og læringsmål, mens seminarplanen er den konkrete utformingen av undervisningsopplegget for det enkelte seminar.
Utdanningen består av:
Innføringsseminar
Videregående seminar
Utdanningen omfatter:
Seminarundervisning
Pasientbehandling under veiledning
Lærebehandling (for kandidater ved videregående seminar)
Skriftlig arbeid
Innholdsfortegnelse
1. Overordnet målsetting og faglig forankring
2. Opptaksbetingelser til innføringsseminaret
3. Opptaksbetingelser til videregående seminar
4. Desentralisert utdanning
5. Internasjonal tilknytning
6. Arbeidsmåter og praktisk gjennomføring av innføringsseminaret
A Strukturen på seminarene
B Pasientbehandling under veiledning
C Tema det undervises i
D Psykoterapi med pasienter med fremmedkulturell bakgrunn
E Skriftlig arbeid
7. Arbeidsmåter og gjennomføring av videregående seminar
1. Overordnet målsetting og faglig forankring
Innføringsseminaret skal gi kandidaten en innføring i praktisk psykoterapeutisk arbeid etter psykodynamiske og psykoanalytiske prinsipper, og fremme etisk refleksjon over terapeutisk samhandling. Det skal gi kandidatene et grunnlag for forståelse av, og kritisk refleksjon over, psykodynamisk og psykoanalytisk teori og forskning.
Det legges vekt på at det praktiske arbeidet skal skje på en måte som er tilpasset den enkelte pasients behov, sosiokulturelle bakgrunn og livssituasjon, og tilpasset betingelsene i terapeutens arbeidssituasjon.
Videregående seminar bygger på det kandidaten har lært under innføringsseminaret, og skal gi ytterligere fordypning i bruk av intensiv psykodynamisk og psykoanalytisk psykoterapi. Læringen understøttes av at kandidaten parallelt går i lærebehandling. Det innebærer en anledning til å bli bedre kjent med seg selv, og anses viktig for å kunne fungere så godt som mulig som psykoterapeut.
Vi har i undervisningsplanen valgt å bruke begrepene psykodynamisk psykoterapi og psykoanalytisk psykoterapi på en måte som er i samsvar med en mangeårig pragmatisk praksis ved Instituttet.
2. Opptaksbetingelser til innføringsseminaret.
a) Institutt for psykoterapi tilbyr utdanning i psykoanalytisk psykoterapi for leger og psykologer.
b) Søkerne bør ha to års klinisk praksis med voksne og/eller ungdom i psykisk helsevern, psykiatrisk spesialisthelsetjeneste eller tilsvarende.
c) Søkere skal bruke Instituttets søknadsskjema. Skjemaet inneholder plass for en fri tekst, der søkeren skal redegjøre for bakgrunn og motivasjon for å søke utdanningen.
d) Søkere må under utdanningen være i en arbeidssituasjon der det er mulig å arbeide psykoterapeutisk med voksne og/eller ungdom i samsvar med utdanningens målsetting.
e) Det skal ved opptak tas et visst hensyn til profesjons-, kjønns- og geografisk fordeling ved sammensetting av seminargruppene.
f) Det skal foreligge veiledningsavtale i tråd med Instituttets regelverk
g) Søkere må være villige til å gjennomgå et personlig intervju i regi av Utvalg for kandidatutdanning dersom Instituttet finner det nødvendig
3. Opptaksbetingelser til videregående seminar
a) Søkere til videregående seminar må ha gjennomført innføringsseminar med anbefaling for videregående seminar fra seminarleder og veileder. Ved behov kan kandidaten inviteres til en utdypende samtale med undervisningsleder, veileder og seminarleder.
b) Søkere til videregående seminar oppfordres til å søke om opptak så snart som mulig etter godkjent innføringsseminar. Ansiennitet utover ett år etter avsluttet innføringsseminar meritterer ikke ytterligere for opptak til videregående seminar.
c) Søkere må under utdanningen være i en arbeidssituasjon der det er mulig å arbeide psykoterapeutisk med voksne og/eller ungdom i samsvar med utdanningens målsetting.
d) Det skal ved opptak tas et visst hensyn til profesjons-, kjønns- og geografisk fordeling ved sammensetting av seminargruppene.
e) Ved oppstart skal lærebehandlingen ha kommet i gang, og det må foreligge en veiledningsavtale iht. Instituttets regelverk.
4. Desentralisert utdanning
Institutt for psykoterapi ønsker å kunne tilby en utdanning som er tilgjengelig for alle som oppfyller opptakskravene, uavhengig av geografi. Instituttet tilstreber å holde kurs i alle de store byene i Norge.
5. Internasjonal tilknytning
Institutt for psykoterapi er medlem av to internasjonale organisasjoner: IFPS (International Federation of Psychoanalytic Societies) og EFPP (European Federation of Psychoanalytic Psychotherapy in the Public Sector). Utdanningen ved Institutt for psykoterapi er tilpasset rammebetingelsene som er nedfelt i regelverket for disse organisasjonene.
6. Arbeidsmåter og praktisk gjennomføring av innføringsseminaret
A. Strukturen på seminarene
a) Hver seminargruppe bør ha 7-9 deltakere.
b) Ved særskilte tema kan en lærer med spisskompetanse forelese på seminaret parallelt med den faste læreren. Forelesning og drøfting kan skje som fjernundervisning ved hjelp av relevante tekniske løsninger.
c) For enkelte tema vil det bli organisert egne seminarer.
d) Hver samling består av drøfting av teori/artikler med problemstillinger som tar utgangspunkt i undervisningsplanen, og fremlegging av klinisk materiale med drøfting. Klinisk materiale presenteres med transkripsjon, video eller lydopptak. Materialet som legges frem skal brukes i pedagogisk hensikt, og ikke fungere som veiledning for kandidaten.
e) I seminaret oppfordres det til å trekke inn og arbeide med det daglige kliniske arbeidet til den enkelte, for på den måten å vise anvendelsen av den psykodynamiske tenkningen på et bredt felt. Dette kan skje ved at klinisk materiale fra eksempelvis akuttmottak, sengepost eller poliklinikk legges fram for drøfting.
f) Seminarleder har ansvar for å legge til rette for gruppeprosesser som fremmer faglig nysgjerrighet og læring, samarbeid og jevnbyrdig deltakelse i gruppen.
g) Når seminarleder i samråd med seminardeltakerne og Instituttets ledelse finner det hensiktsmessig, kan noen av seminarsamlingene organiseres som todagers seminarsamlinger.
h) Innføringsseminaret omfatter 196 undervisningstimer over 4 semestre, organisert som dagsseminarer, evt. enkelte todagersseminarer, og spesialseminarer. Fravær må ikke overstige 20% av undervisningstida.
B. Pasientbehandling under veiledning
a) Kandidatene skal utføre pasientbehandling under individuell veiledning gjennom hele seminartiden. Veiledningen skal bestå av minimum 80 timer, ukentlig eller som dobbelttimer hver 14. dag. Deler av veiledningen kan etter særskilt godkjenning fra Utvalg for kandidatutdanning være telebasert. Hvert år skal minimum to av veiledningstimene være direkte observert av veileder, for eksempel ved bruk av lydopptak.
b) Kandidatene skal i seminartiden ha minst to pasienter i veiledet behandling minst to ganger pr. uke. Behandlingstimene skal være på ulike ukedager. Behandlingene skal i prinsippet ikke være tidsavgrenset, og veiledningen skal dekke alle faser av terapiene.
c) Kandidaten bør i tillegg i løpet av seminartiden ha veiledning på én tidsavgrenset behandling, på behandlingsforløp eller deler av behandlings-forløp der pasienten kommer bare én time pr. uke, og på psykodynamiske perspektiv på kliniske situasjoner fra sin arbeidssituasjon.
d) Veiledningen skal ha følgende tema: Vurdering av den enkelte pasients dynamikk og behandlingsbehov, relasjon mellom pasient og behandler og behandlingsallianse, overførings- og motoverføringsdynamikk, motstand, intervensjoner tilpasset den enkelte pasients behov, vurdering av pasientens utbytte av behandlingen, og etiske dilemma i behandlingsforløpet.
e) Veileder skal være godkjent ifølge vedtekter, og være medlem av Institutt for psykoterapi.
f) Kandidat og veileder skal ved oppstart inngå veiledningskontrakt, kfr. ”Informasjon til veiledere” og ”Mal for veiledningskontrakt”.
g) Veileder skal hjelpe kandidaten å velge ut pasienter som kan danne grunnlag for en best mulig læringsprosess.
h) Ved behov for og/eller ønske om skifte av veileder, skal Instituttet på forhånd godkjenne slikt skifte, før ny veiledningskontakt etableres. For at veiledning skal kunne godkjennes må den minimum omfatte 20 timer.
i) Dersom veileder mener at veiledning ut over Instituttets minstekrav er nødvendig, skal Instituttets ledelse informeres om dette. Kandidaten kan da pålegges ytterligere veiledning.
j) Veileder skal i alle tilfelle i sin skriftlige attestasjon gi en vurdering av om kandidaten har vist tilfredsstillende progresjon i arbeidet, om grunnlaget for godkjenning og om kandidaten anbefales for videregående seminar.
k) Kompetansekrav for godkjenning av veileder for ulike seminartyper er gitt i egne vedtekter.
C. Tema det undervises i
a) Psykoanalytiske og psykodynamiske psykoterapiers historie, utvikling og status i dag.
Mål:
Innføringsseminaret skal gi en grundig innføring i psykoanalysen, de
psykoanalytiske psykoterapienes framvekst og utviklingen av de ulike
skoleretningene, samt en bred orientering om mangfoldet av
psykoterapeutiske teorier og praksiser som rommes innenfor den
psykodynamiske tradisjonen i dag, nasjonalt og internasjonalt. Utviklingen
i Norge skal særlig vektlegges, innbefattet opprettelsen og utviklingen ved IFP.
Innhold:
Gjennomgang av et utvalg klassiske tekster og sekundærlitteratur som setter psykoanalytiske og psykoanalytiske psykoterapier inn i en historisk kontekst, og viser utviklingslinjene i de vitenskapelige diskursene i faget. En skal bli kjent med samtidens førende teoretikere innen objektrelasjonsteori, egopsykologi, interpersonlige, intersubjektive og relasjonelle retninger, tilknytningsteori og mentaliseringsbasert terapi, selvpsykologi og psykodynamisk korttidsterapi.
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
Kandidatene skal tilegne seg en grundig forståelse av framveksten av psykoanalytisk og psykodynamisk teori og praksis, samt den historiske utviklingen som har ført frem til dagens situasjon med dens mangfold av skoleretninger.
Kandidatene skal kjenne til Freuds grunnleggende idéer og begreper, hvordan disse vedvarende er blitt gjenstand for kritikk og utdypninger av hans samtidige og etterfølgere, samt hvordan nye originale bidrag har kommet til.
Kandidatene skal kjenne til samtidens sentrale psykoanalytisk / psykoterapeutiske skoleretninger, og hvor de viktigste vitenskapelige og kliniske skillelinjene går i dag.
Ferdigheter og generell kompetanse (holdninger):
Kandidatene skal lære å lese terapiens klassikere i sin historiske kontekst.
Kandidatene skal få en forståelse av hvordan psykodynamisk tenkning har stått og står i et spenn mellom naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora, mellom teori og praksis, mellom praktisk” håndverk” og akademia, og mellom ulike politiske, økonomiske og samfunnsmessige interesser.
Kandidatene skal lære hvordan forskjellige teorier kan være til hjelp i egen klinisk praksis, og oppøve evnen til å innta ulike perspektiv på samme materiale.
Kandidatene skal få en forståelse av hvordan arbeidet med pasienter med ulike problemstillinger – barnepasienter, psykosepasienter, pasienter med alvorlige traumer etc. – har virket utviklende på teoridannelsen, og fremmet mulighetene til å hjelpe pasienter med et bredt spekter av ulike lidelser i alle aldersgrupper.
b) Psykoterapiforskning, vitenskapsteori og metodisk refleksjon
Mål og innhold:
Seminaret skal gi en innføring i psykoterapiforskning og vitenskapsteoretiske problemstillinger med relevans for psykoanalytisk praksis. Både forskning på terapeutisk effekt og på hva som bidrar til endring i psykoterapiprosesser vektlegges, likedan en gjennomgående drøfting av ulike måter å forstå
”evidensbasert praksis” på. Kandidatene skal få en innføring i bredden av kilder til kunnskap om terapi samt muligheter og begrensninger knyttet til disse. Videre skal kandidatene få en innføring i vitenskaps- og kunnskapsteoretiske problemstillinger, slik som den psykodynamiske psykoterapiens og psykoanalysens posisjon i forhold til hermeneutikk, fenomenologi, naturalistiske og naturvitenskapelige/kvantitative paradigmer. Problemstillinger knyttet til grenseoppganger mellom terapiretninger skal drøftes, samt muligheter og begrensninger ved integrasjon av arbeidsformer med opphav i andre terapitradisjoner enn psykodynamisk terapi.
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
Kandidatene skal kunne redegjøre for forskning på effekt av psykoanalytiske terapiformer.
Kandidatene skal kunne redegjøre for hvordan egenskaper ved terapeuten, pasienten, og ved emosjonelle og relasjonelle kvaliteter ved samhandlingen mellom dem bidrar til utbytte av den psykoterapeutiske prosessen.
Kandidatene skal være orientert om ulike kilder for kunnskap, som randomiserte kliniske studier, naturalistiske studier, bruk av kvalitative metoder, kasusstudier og teoretisk analyse.
Kandidatene skal være orientert om hermeneutikk, fenomenologi, naturalistiske og naturvitenskapelige/kvantitative paradigmer for psykodynamisk terapi og psykoanalyse.
Ferdigheter og generell kompetanse (holdninger):
Kandidatene skal kunne drøfte styrker og begrensninger i effektforskning på psykoanalytisk og psykodynamisk psykoterapi, og denne forskningens betydning for tilrettelegging av psykisk helsetjenestetilbud.
Kandidatene skal kunne drøfte og reflektere over hvordan funn fra forskning på psykoterapiprosess kan gi holdepunkter for hva som kan være konstruktivt å gjøre i egen praksis.
Kandidatene skal være orientert om den psykodynamiske psykoterapiens kunnskapsteoretiske posisjon.
Kandidatene skal kunne drøfte muligheter og begrensninger ved å integrere antatt virksomme arbeidsformer med opphav i ikke-dynamiske psykoterapitradisjoner i sin praksis.
c) Klinisk anvendelse av utviklingspsykologi, personlighetsteori og patologiforståelse.
Mål og innhold:
Innføringsseminaret skal gi kandidaten en oversikt over, og forståelse av, sentrale teorier som angår utviklingspsykologi og personlighetsteori, hvordan disse gir grunnlag for forståelse av forskjellige psykiske lidelser, og hvordan dette kan brukes i klinikken.
Seminaret skal gi innblikk i klassisk og moderne psykoanalytisk utviklingsforståelse slik dette baserer seg på klinisk arbeid med barn og voksne samt klassiske og nyere studier av barns utvikling. Kandidatene skal oppøve evnen til å identifisere utviklingstrekk og (samspills)mønstre slik de framstår i den terapeutiske relasjonen. Seminaret skal gi innblikk i klassisk og nyere psykoanalytisk personlighetsteori, og i moderne konseptualiseringer av selvet. Nyere kunnskap om nevrobiologiske forhold, som blant annet understøtter utviklings- og personlighetsteori, vil vektlegges. Herunder også affektteori og affektregulering som sentral for forståelse av psykopatologi og psykoterapi.
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
Kandidatene skal kunne redegjøre for hvordan sentrale utviklingsteorier har bidratt og bidrar, til forståelse av personlighetsutvikling, personlighetsmessig fungering og utvikling av relasjonelle mønstre.
Kandidatene skal kunne redegjøre for hvordan sentrale utviklingsteorier bidrar til vår forståelse av et bredt spekter av psykiske lidelser og behandling. Kandidatene skal kunne redegjøre for hvordan relasjonelle mønstre kan vise seg i overføring og motoverføring i terapi.
Ferdigheter:
Kandidatene skal kunne anvende teoriene som bakgrunn for å forstå pasientenes aktuelle problem, for å kunne formulere en psykodynamisk hypotese, og på grunnlag av denne legge en behandlingsplan sammen med pasienten.
Kandidatene skal kunne anvende utviklings- og personlighetsteori i valg av terapeutisk arbeidsform og i håndtering av den terapeutiske prosessen.
Holdninger:
Kandidatene skal få forståelse av at praksisfeltet hviler på en lang og omfattende tradisjon, der en søker å forstå hvordan psykisk lidelse utvikles, og hvordan en så kan finne veier ut av lidelsen.
d) Psykoanalytisk formulering, brukermedvirkning, behandlingsplanlegging og terapiavslutning.
Mål og innhold:
Seminaret gir en praktisk innføring i å gjøre systematiske og helhetlige vurderinger av pasientens vansker, mestringsstrategier og ressurser, slik at en i fellesskap med pasienten kan forberede og planlegge et psykoterapeutisk behandlingsforløp. Det blir lagt vekt på prinsipper for brukermedvirkning og aktiv medbestemmelse med tilhørende fagetiske problemstillinger, herunder åpenhet om at undervisningen er helt avhengig av bruk av pasientmateriale samtidig som behovet for diskresjon ivaretas. Brukermedvirkning er et bærende prinsipp i arbeidet med å formulere måter å forstå pasientens vansker, mestring og ressurser på, avklaring av hvilke valgmuligheter som foreligger, og hvorvidt psykodynamisk psykoterapi er i tråd med hva pasienten trenger. Det er også et prinsipp for tilpasning av psykodynamisk arbeidsform til den enkelte pasients behov.
Kandidatene lærer å bruke psykoanalytisk formulering som redskap i forberedelse av behandlingens varighet, timenes hyppighet, valg av behandlingsfokus, arbeidsmåte og evaluering av pasientens behandlingsutbytte både underveis og ved behandlingens avslutning. En psykoanalytisk formulering kan ha ulikt innhold, men vil som regel inneholde hypoteser om 1) bakgrunnen for pasientens vansker, 2) indre opprettholdende faktorer i form av internaliserte selv/andre-representasjoner, forsvarsmekanismer, patogene antakelser og tilknytningsmønstre 3) ytre opprettholdende faktorer som aktuelle relasjoner og sosioøkonomiske forhold 4) ressurser som kan være gunstige for bedringsprosessen slik som kreativitet, talent og mellommenneskelig kompetanse 5) målsettinger med behandlingen.
Det gis også innføring i terapeutiske prinsipper for avslutningsfasen i terapi og i vanlige fenomen som opptrer i denne fasen.
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
Kandidatene skal kjenne til særtrekk ved ulike former for psykoanalytisk formulering og deres anvendelse i klinikk og forskning.
Kandidatene skal ha kunnskap om sentrale prinsipper for brukermedvirkning og aktiv medbestemmelse, og hvordan disse kan følges i psykoanalytisk psykoterapiformer.
Kandidatene skal ha kunnskap om evalueringsmetoder med relevans for psykoanalytisk psykoterapi, og ha kjennskap til forskning om hvordan evaluering kan benyttes for å optimalisere behandlingen samt fange opp vansker og hindre forverring i terapiforløpet. Dette omfatter evaluering av både samarbeidsrelasjonen og pasientens utbytte med hensyn til presenterte problemer. Kandidaten skal ha kjennskap til hvordan terapievaluering kan skje med ulike metoder, og skal kunne drøfte disse metodene i forhold til hverandre.
Kandidatene skal ha kunnskap om alminnelige utfordringer i terapiens avslutningsfase.
Ferdigheter:
Kandidatene skal i samarbeid med pasienten kunne avklare om en psykoanalytisk terapiform er i tråd med pasientens behandlingsbehov og preferanse.
Kandidatene skal kunne gjennomføre en psykodynamisk formulering med henblikk på å planlegge varighet, intensitet og arbeidsform i en psykodynamisk psykoterapi. Det blir lagt vekt på ferdigheter i å involvere pasienten som aktiv samarbeidspartner i utredningen som ligger til grunn for formuleringen, og i å kunne kommunisere formuleringen til pasienten på en forståelig måte.
Kandidatene skal i samarbeid med pasienten evaluere utbytte underveis i behandlingen, og gjøre en vurdering av mulige tiltak dersom terapisamarbeidet synes å fungere lite hensiktsmessig, behandlingen ikke har gitt utbytte, eller det har skjedd en forverring. Kandidatene skal i samarbeid med pasienten også evaluere utbytte av terapi ved avslutning.
Kandidatene skal kunne gjennomføre en terapiavslutning på en måte som hjelper pasienten å konsolidere viktige erfaringer fra terapiforløpet, og som bidrar til vekst i etterkant av dette.
Holdninger:
Kandidatene skal kunne reflektere over rettigheter som ligger i pasientrollen, muligheter og begrensninger som ligger i brukermedvirkning og aktiv medbestemmelse i psykoanalytisk psykoterapi.
Kandidatene skal kunne reflektere over muligheter og begrensninger i anvendelse av psykoanalytisk
formulering, og kunne reflektere over balansen mellom en kunnskapsbasert tilnærming og en åpen, kreativ prosess.
Undervisningsformer:
Pasient- eller brukermedvirkning er en forutsetning for psykoanalytisk psykoterapi, og kan sies å være en implisitt del av denne terapiformen. Pasient og terapeut formulerer mål for terapien i samarbeid, og det oppmuntres til gjensidig tilbakemelding mellom de to. Egne erfaringer som psykoterapipasient kan bringes inn i undervisningen. Det bør legges til rette for at erfaringer fra pasienter som har gått i psykodynamisk psykoterapi også på annen måte trekkes inn i undervisningen.
e) Psykoterapeutisk holdning og rammer
Mål og innhold
Kandidatene skal gjennomgå betydningen av rammebetingelser og terapeutisk holdning for psykoterapi. Dette vil innbefatte en drøfting av hva terapeutiske rammer er og konsekvenser av rammebrudd.
Det skal være en grundig gjennomgang av hva terapeutisk holdning er. Det kan dreie seg om å fremme en undrende, åpen, empatisk og ikke-vitende holdning. En vil gjennomgå begreper som jevntsvevende oppmerksomhet og detaljert utspørring, og dynamikken mellom frihet fra ambisjoner og håp for terapien. En vil utvikle tillit til at det å være lyttende tilstede, prøve å forstå og være i en terapeutisk dialog gir grunnlag for bedring og vekst.
Kandidatene skal lære om grensekrenkelser og grenseoverskridelser (etiske brudd) i terapi, og hvordan disse kan forebygges.
Det vil bli lagt vekt på mulighetene for å anvende psykodynamisk tenkning og holdning i ulike sammenhenger som i diagnostiske vurderinger, i miljøterapi, under innleggelser m.m.
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
Kandidatene skal kunne redegjøre for teorier om hvordan og hvorfor rammebetingelser og terapeutisk holdning er grunnleggende viktige faktorer i psykoterapi.
Kandidatene skal kunne redegjøre for de mange formene for rammebrudd, og kunne utforske betydningen av og eventuelle konsekvenser av slike.
Kandidatene skal kunne drøfte forholdet mellom etiske brudd og rammebrudd.
Ferdigheter:
Kandidatene skal kunne planlegge og tilrettelegge for psykoterapi som innbefatter ytre rammer relevante for den psykodynamiske behandlingsformen.
Kandidatene skal vise at de forstår og tilstreber å etterleve den form for terapeutisk holdning som seminaret underviser i.
f) Pasient-terapeutforholdet
Mål og innhold
Seminaret gir en teoretisk og praktisk innføring i å forstå og erfare hvordan forholdet mellom pasient og terapeut i psykoanalytisk og psykodynamisk psykoterapi er det sentrale utgangspunkt for både teoridannelse, forskning, klinisk observasjon og terapeutiske intervensjoner.
Kandidatene skal gis en systematisk og bred innføring i hvordan psykoanalytisk og psykodynamisk teori som omhandler pasient-terapeutforholdet forstås i dag. Det dreier seg om et mangfold av synsmåter, samtidig som det skal være forståelse for det som er samlende og felles på tvers av tradisjonelle skillelinjer.
Blant de sentrale begreper som kandidatene skal bli kjent med er:
a*) Overføring og motoverføring
Kandidatene skal lære hvorfor begrepene overføring og motoverføring er sentrale innen psykoanalytisk og psykodynamisk tenkning og praksis, og få erfaring med disse fenomenene i eget pasientarbeid.
Kandidatene skal oppøve evnen til å ha en vedvarende oppmerksomhet på hva som foregår i relasjonen mellom pasient og terapeut, både sagte og usagte interaksjoner.
Kandidatene skal få erfaring med, samt reflektere teoretisk over, hvordan det som utspiller seg i interaksjonen preges av ubevisste forhold.
Kandidatene skal tilegne seg forståelse av at disse fenomenene er vanskelig å oppdage til tross for at de foregår her og nå rett foran oss, og at en som terapeut uvilkårlig vil dras inn i og bli deltakende i disse samspillene.
Kandidatene skal lære hvordan en i samarbeid med pasienten, og i veiledning, kan tematisere overføringen og dermed bli den mer bevisst, og hvordan dette kan ha et betydelig terapeutisk potensial.
Det gis en introduksjon til begreper som grenser til overføring og motoverføring, og som likeledes beskriver noe av kompleksiteten i relasjonen mellom pasient og terapeut, herunder containment, affektiv inntoning, empati, bekreftelse, tolkning, projektiv identifikasjon, enactment, holding og feltbegrepet.
I tillegg til å lære teoretisk om disse begrepene, skal kandidatene gjennom praksis oppøve evnen til å være mottakelige for hva pasienten formidler med og uten ord, f.eks. via kroppsholdning og respirasjonsmønster. Kandidaten øves i å romme og reflektere over hva denne formidlingen kan innebære. Kandidatene skal lære å ha tillit til sin egen ubevisste kreativitet (ubevisst fantasi, symbolisering, drømmeprosesser), og vedvarende kunne granske egen atferd og væremåte for å oppdage på hvilken måte han eller hun som terapeut bidrar til samspillets art, både vekstfremmende og begrensende eller på negative måter. Kandidatene skal lære å formidle sin forståelse av hva som foregår mentalt mellom partene gjennom tale og i form av et” musikalsk” og emosjonelt kommuniserende, kroppslig nærvær. Kandidatene skal gjennom disse lytte- og samværsmåtene få erfaring med det helende i at pasienter gis mulighet til å gi stemme og form til sider ved sin historie og personlighet som inntil nå har vært stumme, ikke-uttrykte.
b*) Terapeutisk allianse
Kandidatene skal lære teoretisk og praktisk at psykodynamisk psykoterapi i sin kjerne er et samarbeidsprosjekt, der en helt fra starten av behandlingen engasjerer pasienten som deltaker.
Kandidatene skal lære hvordan dette samarbeidet er en forutsetning for en virksom terapi.
Kandidatene skal få erfaring med at arbeid med stagnasjon eller brudd i kontakten med pasienten kan være helende.
Kandidatene skal oppøve evnen til å reflektere over hvordan han eller hun selv bidrar til samarbeidets art, kunne se sin egen rolle, og øve seg i å kunne justere egen atferd og innrømme feil der det er hensiktsmessig.
c*) Motstand/beskyttelse og endring
Kandidatene skal bli kjent med fenomenet motstand teoretisk, og kunne oppdage det i praktisk pasientarbeid.
Kandidatene skal lære hvordan kjente, og dermed trygge, samspillsmønstre kan utgjøre motstand mot endring.
Kandidatene skal lære gjennom erfaring at også terapeuter har motstand mot endring.
Kandidatene skal erfare at følelser som terapeuter ikke klarer å erkjenne at de har overfor pasienten, for eksempel sinne, sorg eller frykt, vil prege terapien på hemmende måter inntil de blir erkjent og bearbeidet.
d*) Fri assosiasjon, drøm og ubevisst fantasi
Kandidatene skal lære om hvordan vi kan forstå deler av relasjonen mellom pasient og terapeut som ubevisste projeksjoner, og hvordan disse gjenspeiler tidlig internaliserte og formende relasjoner.
Kandidatene skal erfare hvordan frie assosiasjoner og drømmer kan bidra til å få øye på disse relasjonsmønstrene slik de utspiller seg samtidig i pasientens ubevisste fantasi og i relasjonen mellom pasient og terapeut.
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
Kandidatene skal lære at psykoanalytisk psykoterapi er et håndverk der utøveren bruker sitt eget tanke- og følelsesliv som et viktig redskap i arbeidet.
Kandidatene skal lære hvordan det å stille sitt eget tanke- og følelsesliv til rådighet for et annet menneske på denne måten er en intellektuelt, men aller mest emosjonelt, meget krevende oppgave.
Ferdigheter og generell kompetanse (holdninger):
Kandidatene skal forstå hvordan psykodynamisk psykoterapi fordrer en omfattende tilegnelse av både teoretisk kunnskap og håndverksmessig øvelse under veiledning.
Kandidatene skal oppøve evne til å romme, holde ut og tenke om ubearbeidete følelser som uro, usikkerhet, angst, psykisk smerte, skam og tilkortkommenhet.
Kandidatene skal lære om det å befinne seg i ulike typer maktkonstellasjoner og press, uten å agere ut.
Kandidatene skal lære og erfare hvordan disse relasjonelle mønstrene som oftest forløper ubevisst, inntil det kan bli mulig sammen med pasienten å oppdage og tematisere dem.
Kandidatene skal lære å engasjere pasienten i et samarbeid om å kunne tenke og snakke om relasjonen mellom dem, slik at følelsene og samhandlingen kan bevisstgjøres, bli mer håndterbar og endres.
Kandidatene skal lære å anvende de redskaper og håndverksmessige rammevilkår som legger til rette for å arbeide med disse prosessene på en slik måte at de blir terapeutiske, og ikke til skade for noen av partene.
Kandidatene skal lære om de risikofylte sidene ved arbeidet, og oppøve evnen til etisk refleksjon og handling som en integrert del av å utøve psykoterapi.
Kandidatene skal få erfaring med hvordan den relasjonelle kompetansen og forståelsen av personlighet og psykiske lidelser utdanningen gir, kan være anvendbar i mange ulike sammenhenger, så som
– i kortvarige og langvarige individuelle terapier med ulik frekvens
– i kortvarige pasientkontakter, for eksempel i vaktarbeid og diagnostiske utredninger
– i miljøterapi på sengeposter og i vernete boliger
– i konsultativ virksomhet
– i samarbeidet med kolleger og andre faggrupper
Kandidatene skal lære hvordan forståelse av emosjonelle og relasjonelle prosesser kan bidra til å
– skape et bedre samarbeidsklima i en arbeidsgruppe
– motvirke utbrenthet og konflikter
– forebygge patologiske gruppeprosesser
Kandidatene skal lære en fleksibel anvendelse av psykoanalytisk kunnskap og erfaring.
g) Endrings- og utviklingsfremmende intervensjoner: Hva sier og gjør terapeuten?
Mål og innhold:
Innføringsseminaret gir en grundig introduksjon til teoriene om intervensjonstyper og måter å handle og opptre på som fremmer den terapeutiske endrings- og utviklingsprosessen. I tillegg til at kandidatene får veiledning og erfaring med ulike måter å intervenere på, så som:
a*) Å lytte og å observere
Kandidatene skal forstå det teoretiske rasjonale for, og kunne erfare, at terapeutens kanskje viktigste intervensjon er å gi rom for pasientenes stemme og opplevelse. Dette gjelder både det som uttrykkes og de erfaringer, emosjoner og den ubevisste mening som ennå ikke har fått en tydelig form.
Kandidatene skal erfare hvor grunnleggende og krevende, men også givende, det er å lytte til pasienten. Det er viktig at kandidatene trenes i å observere og lytte til pasientens forskjellige uttrykksmåter, for eksempel kroppsholdning og pust, og merke seg så vel positive som negative kvaliteter i overføring og motoverføring.
b*) Å kommunisere
Kandidatene skal lære, samt få erfaring med, at terapeutens tale har mange former, bl.a.:
– å tilkjennegi sitt deltakende og oppmerksomme nærvær, for eksempel med ord som formidler empatisk refleksjon, eller mer implisitt og innforstått, med intonasjon og stemmebruk
– å invitere pasienten til å kjenne etter og sette ord på følelser
– å invitere pasienten til å si mer, til å utdype sin fortelling
– å kommunisere med pasienten om brudd i pasientens flyt eller uttrykk, henlede oppmerksomheten på spesielle ordvalg eller gester, utforske opplevelser som ledsager endringer i kontakten mellom pasient og terapeut m.m.
– å spørre etter detaljer og konkrete eksempler, av og til nysgjerrig støttende, av og til mer utfordrende og konfronterende
– å tone seg inn på pasientens utsagn og ikke-språklige meddelelser
– å tolke, for eksempel i form av
o å foreslå en måte å forstå hva som foregår emosjonelt i pasienten, eller mellom terapeut og pasient
o å trekke paralleller til relasjoner utenfor terapirommet eller i fortiden
o å gi forslag til meningssammenhenger som fram til nå har vært ubevisste
Læringsutbytte:
Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (holdninger):
Kandidatene skal kjenne til, og kunne anvende, de mest vanlige
intervensjonsformene.
Kandidatene skal kunne tilpasse intervensjonene etter pasientens aktuelle
utviklingsbehov.
Kandidatene skal lære seg å observere hvordan intervensjonene blir
mottatt og eventuelt nyttiggjort av pasienten, og hva det forteller om
samspillet.
h) Psykoanalytisk psykoterapi kombinert med andre terapimetoder
Mål og innhold:
Kandidatene skal lære om muligheter og utfordringer knyttet til å integrere terapeutiske prosedyrer fra andre terapiformer. Det dreier seg både om å lære å kombinere psykoanalytisk psykoterapi med farmakoterapi, og å ta i bruk intervensjoner fra andre terapitradisjoner. Dette er aktuelt der pasientens behov og foreliggende forskning tilsier at det er hensiktsmessig eller nødvendig for å fremme en bedringsprosess (f.eks. kognitiv restrukturering, opplevelsesorienterte metoder, eksponering, evt. hjemmeoppgave). Det skal legges vekt på kritisk refleksjon om betydningen av slike intervensjoner i lys av pasientens psykodynamikk, overførings- og motoverføringsforhold. Muligheter og utfordringer knyttet til samarbeid med fagpersoner som benytter andre metoder vil også bli drøftet.
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
Kandidatene skal kjenne til ulike former for psykoterapi-integrasjon, slik som integrasjon av teorier, integrasjon med vekt på fellesfaktorer, teknisk eklektisisme, og integrasjon med vekt på integrering av prosedyrer og forståelsesmåter fra andre modeller inn i psykodynamisk psykoterapi (assimilativ integrasjon).
Kandidatene skal kjenne til sentrale psykodynamiske teorier om integrasjon.
Ferdigheter:
Kandidatene skal kunne gjøre en vurdering av når det kan være behov for integrasjon av prosedyrer fra andre terapiformer eller farmakologisk behandling for best å fremme pasientens bedringsprosess.
Generell kompetanse:
Kandidatene skal kunne reflektere over hvordan integrasjon av prosedyrer fra andre modeller vil kunne påvirke overføring, motoverføring, innsikt og terapeutisk allianse.
Kandidatene skal kunne reflektere over styrker og svakheter ved bidragene fra psykodynamiske terapiformer i forhold til andre modeller.
D. Psykoanalytisk psykoterapi med pasienter med fremmedkulturell bakgrunn
I den psykoanalytiske tradisjonens forståelse av psykisk lidelse har pasientens
erfaringer fra oppvekst og aktuelle livssituasjon sentral betydning. Derfor er det
viktig å kartlegge pasientens familieforhold, og se disse i lys av etnisitet,
kulturelle skikker, økonomiske og sosiale ressurser og plass i det sosiale
hierarkiet. Når pasienten har en for terapeuten fremmed kulturell bakgrunn, er
det viktig at terapeuten søker kunnskap om denne som del av planleggingen og
gjennomføringen av terapien, og bevisstgjør seg sin egen kulturelle bakgrunn.
Det påligger terapeuten å utvise en særlig ydmykhet og fleksibilitet i sin
forståelse og tilnærming når det gjelder slike pasienter. Det er en spesiell
utfordring å være terapeut når det er store språklige problemer og man eventuelt
må bruke tolketjenester. Av den grunn er det viktig at kandidatene gis mulighet til
å drøfte hvordan dette kan påvirke den terapeutiske relasjonen og dermed også
effekten av terapien.
E. Skriftlig arbeid
Kandidatene skal lage et skriftlig arbeid, vanligvis med utgangspunkt i en av pasientene de har fått veiledning på. Arbeidet kan inneholde en kort sammenfatning av bakgrunn og sykehistorie, om terapiens forløp, en psykodynamisk formulering (hypotese), samt utsnitt av en terapitime som illustrerer noe av pasientens sentrale problematikk og interaksjon med behandler. Arbeidet kan også ha en teoretisk vinkling, for eksempel hvordan begrepet empati kommer til nytte i behandling av ulike pasienter, eller drøfting av en artikkel. Omfanget bør være på 1500-3000 ord. Kandidaten skal samarbeide med veileder om arbeidet. Arbeidet presenteres for seminargruppen en gang i løpet av seminartiden, og kan da betraktes som godkjent. Ved bruk av pasientmateriale må det legges stor vekt på diskresjon i utformingen av teksten. Kandidaten bør oppfordres til å arbeide videre med tanke på å kunne presentere arbeidet på faglige konferanser og/eller publisere det.
7. Arbeidsmåter og gjennomføring av videregående seminar.
Videregående seminar er i likhet med innføringsseminaret et teoretisk/klinisk seminar.
A. Strukturen på seminarene
a) I all hovedsak som for innføringsseminaret.
b) Antall undervisningstimer skal være totalt 196 timer, bestående av enkeltdager med 8 undervisningstimer og spesialseminarer.
B. Pasientbehandling under veiledning.
a) Kandidatene skal utføre pasientbehandling under individuell veiledning gjennom hele seminartiden. Veiledningen skal bestå av minimum 100 timer, ukentlig eller som dobbelttimer hver 14. dag. Deler av veiledningen kan etter særskilt godkjenning være telebasert. Hvert år skal minimum to av veiledningstimene være direkte observert av veileder, for eksempel ved bruk av lydopptak.
b) Kandidatene skal i hele seminartiden ha minst to pasienter i veiledet behandling minst to ganger pr. uke. Behandlingstimene skal være på ulike ukedager. Behandlingene skal ikke være tidsavgrenset, og veiledningen skal dekke alle faser av terapiene.
c) Det kreves ikke veiledning i forhold til tidsavgrensede forløp, eller dynamikken i situasjoner i den kliniske hverdag, men slik veiledning kan gis ved behov.
d) Veiledningen skal ha følgende tema: Vurdering av den enkelte pasients psykodynamikk og behandlingsbehov, relasjon mellom pasient og behandler og behandlingsallianse, overførings- og motoverføringsdynamikk, intervensjoner tilpasset den enkelte pasients behov, vurdering av pasientens utbytte av behandlingen, avslutning og etiske dilemma i behandlingsforløpet.
e) Veileder skal være godkjent ifølge Instituttets vedtekter.
f) Kandidat og veileder skal ved oppstart inngå veiledningskontrakt, kfr. ”Informasjon til veiledere” og ”Mal for veiledningskontrakt”.
g) Veileder skal hjelpe kandidaten å velge ut pasienter som kan danne grunnlag for en best mulig læringsprosess.
h) Ved behov for skifte av veileder, skal Instituttet på forhånd godkjenne slikt skifte før ny veiledningskontakt etableres. For at en veiledningsbolk skal kunne godkjennes, må den minimum omfatte 20 timer.
i) Dersom veileder mener at veiledning ut over Instituttets minstekrav er nødvendig, skal Instituttets ledelse underrettes om dette. Kandidaten kan da pålegges ytterligere veiledning.
j) Veileder skal i alle tilfelle i sin skriftlige attestasjon gi en vurdering av om kandidaten har vist tilfredsstillende progresjon i arbeidet, om grunnlaget for godkjenning, og om kandidaten har vist evne til å utføre kvalifisert psykoterapeutisk arbeid på egen hånd.
k) Kompetansekrav for godkjenning av veiledere for ulike seminartyper er gitt i egne vedtekter.
C. Lærebehandling
a) Det er ønskelig at lærebehandling er påbegynt før opptak til videregående seminar.
b) Behandlingen skal være i form av intensiv psykoanalytisk psykoterapi eller psykoanalyse.
c) De enkelte behandlingstimer skal være på ulike ukedager.
d) Dobbelttimer meritterer kun som enkelttimer. Ved behandlingsintensitet utover to timer ukentlig, kan to timer på samme dag merittere som to timer dersom de er klart atskilte med en pause. Dette gjelder dersom geografiske eller andre vektige hensyn tilsier det. Ordningen må i hvert tilfelle forhåndsgodkjennes av Utvalg for kandidatutdanning.
e) Behandlingen skal ha kontinuitet. Dersom særskilte forhold tilsier det, kan det, etter søknad, dispenseres fra kravene om kontinuitet og behandlingsfaser.
f) Behandlingen skal ikke være forhåndsavtalt tidsavgrenset, men følge sin egen prosess, og komme til en naturlig avslutning.
g) Behandlingen skal omfatte minst 300 timer. Kandidaten blir oppfordret til å erfare hyppigere behandlingsfrekvens enn minimumskravet.
h) Dersom lærebehandlingen er påbegynt før påbegynt innføringsseminar, bør den ikke avsluttes før seminardeltakelsen har vart i minst et år. Det er avgjørende for kandidatens forståelse av den psykoterapeutiske prosess at en del av lærebehandlingen sammenfaller med utdanningen for øvrig.
i) Ved avslutningen av behandlingen utsteder lærebehandler attestasjon for behandlingens tidsramme, omfang, timefrekvens, og om det foreligger en naturlig avslutning. Ut over dette deltar ikke lærebehandler i evalueringen av kandidaten, eller innehar andre opplæringsfunksjoner for denne.
j) Kompetansekrav for lærebehandlere er gitt i egne vedtekter.
D. Tema det undervises i
Hovedsakelig som for innføringsseminaret.
E. Skriftlig oppgave.
Kandidatene skal lage en skriftlig oppgave med utgangspunkt i teoretiske eller kliniske problemstillinger. Oppgaven skal ha et omfang på ca. 3000-8000 ord. Kandidatene skal samarbeide med veileder om oppgaven. Oppgaven presenteres for seminargruppen en gang i løpet av siste del av seminaret. Det er ønskelig at oppgaven også presenteres i et fagmøte på Instituttet, evt. publiseres.