Institutt for Psykoterapi

Til

Kandidater og medlemmer ved Institutt for psykoterapi og andre interesserte:

INVITASJON TIL FERENCZI WORKSHOP III –

lørdag 5.nov 2016. kl. 09.00 – 15.00 på Institutt for psykoterapi, Nydalsveien 15.

Tema: Mutual analysis (Gjensidig analyse).

Dette var Ferenczis siste eksperimentering med klinisk psykoanalyse. Han hadde i mange år hatt en amerikansk terapeut / healer i terapi (Elisabeth Severn), og sammen med henne utviklet sentrale elementer av det som oppfattes som Ferenczis bidrag til psykoanalysen: Aktiv analyse, elastisitet og fleksibilitet, betydningen av tidlige traumer og til slutt mutual analysis. Dette er beskrevet i hans kliniske dagbok. Bakgrunnen for dette eksperimentet var at Elisabeth Severn mente at Ferenczi hadde for mye negativ motoverføring til henne, grunnet et dårlig forhold til sin mor, og hun ønsket å analysere Ferenczi. Ferenczi godtok dette, og ha la seg ned på benken.

Elisabeth Severn hadde sannsynligvis rett i sine antakelser. Ferenczi hadde ikke hatt et nært forhold til sin mor, og faren døde også tidlig, da Sandor var 15 år gammel. Han strevde med å finne seg til rette i sitt forhold til kvinner. Dette gjaldt i privatlivet og i analysene. Hans «berømte» grenseoverskridelse skjedde i analysen av en ung kvinne, som var datter av hans elskerinne og senere kone. Han ba Freud om hjelp, og fikk det. Men dette var i 1913, lenge før ideen om gjensidighet i analysen ble realisert i hans kliniske eksperimenter fra 1931-32.

Ferenczi fant ut var at gjensidighet i analysen var et for komplisert eksperiment. Bl.a. ville han bryte sin taushetsplikt overfor andre pasienter dersom han fortalte det til sin «analytiker». Det er heller ikke andre som har forsøkt seg på å videreføre disse eksperimentene. Likevel – ideen om analysen preget av gjensidighet er ikke død. Det er særlig representanter for den relasjonelle og interpersonlige retningen som har utviklet dette videre, som et brukbart instrument eller virkemiddel i en analytisk setting. Og sett i sammenheng med dagens offisielle helseidealer om bruker-medvirkning er dette en absolutt aktuell problemstilling.

Men hva betyr dette i praksis? Hva har det å si for kliniske begreper som nøytralitet og abstinens? Det er det vi ønsker å rette søkelyset på i Ferenczi III- workshopen.

Opplegget blir noenlunde likt de forrige workshopene, hvor vi ønsket en aktiv deltakelse fra de som kommer.

Program:

Kl.09.00-09.10: Introduksjon

Kl. 09.10 – 10.15: Agnar Berle: «Utviklingen av større gjensidighet i psykoanalyse og psykoterapi etter Ferenczi».

Innlegget vil ta for seg utviklingen av en analyseform med utgangspunkt i Ferenczi, dog med ivaretakelse av et visst asymmetrisk forhold mellom pasient og analytiker. Slik Ferenczi praktiserte var forholdet altfor symmetrisk, og dette blir grundig drøftet. Vi må ta hensyn til at pasienten kommer for å få hjelp og at det er terapeutens ansvar å organisere rammer innen etisk forsvarlige rammer. Ferenczi så jo dette selv etterhvert og skriver at gjensidig analyse i den form han forsøkte kun ville være passende for et lite antall pasienter, samt at han ikke kunne sette ord på alle «frie» assosiasjoner i pasientrollen på grunn av hans egen taushetsplikt. Ferenczi gav inspirasjon spesielt innen interpersonlig og relasjonell psykoanalyse til utviklingen av større gjensidighet mellom partene i den analytiske dyaden.  Benjamin Wolstein lanserte begrepet coparticipant inquiry og hans elev John Fiscalini videreutviklet dette til det han kalte coparticipant psychoanalysis.

10.15-10-30: Pause

10.30 – 11.45: Klinisk presentasjon ved Heidi Husby. Diskusjon.

11.45- 12.15 (30). Lunsj. Påsmurte baguetter.

12.30 -13.45: Klinisk presentasjon ved Ole Johan Finnøy. Diskusjon

14.00 – 14.45: Tormod Knutsen: Forholdet mellom Ferenczi og Freud – et historisk eksempel på mutual analysis?

Men – kanskje startet ikke Ferenczis ideer om en gjensidig analyse helt på slutten av hans liv. Det kommer flere og flere indisier på at dette var tanker som han arbeidet med lenge før han møtte Freud og ble psykoanalytiker, og at det kom til å prege forholdet mellom disse to viktigste personene i psykoanalysens historie. Ferenczi ble Freuds analysand, men også hans nære venn og kollega i en årrekke. Allerede på båten til Amerika i 1909 ville Ferenczi gjerne analysere Freuds drømmer, men Freud reserverte seg. Ferenczi og Freud forsøkte å samarbeide om Schreberbiografien, Senere gikk altså Ferenczi i analyse hos Freud. Den omfattende brevvekslingen de to hadde, kan ses på som en kontinuerlig (gjensidig?) analyse, innbefattet den kliniske dagboken. Disse to mennene strevde med sitt forhold til hverandre. Noen hevder at Freud må ha brukt elementer fra analysen av Ferenczi i den siste feiden mellom de to, og han fortsetter diskusjonen med Ferenczi (Den endelig og uendelige analysen, 1937) etter dennes død. Selv om Freud var uenig med deler av det Ferenczi stor for, lot han seg også inspirere ab ham helt mot slutten av sitt liv. Har den nye kunnskapen om forholdet mellom Freud og Ferenczi noen konsekvenser for klinisk arbeid og psykoterapiutdanning i dag?

14.45-15.00: Oppsummering

Anbefalt litteratur:

Vi har valgt ut tre kapitler fra Harris / Kuchuck’s bok: The Legacy of Sandor Ferenczi som kan være nyttige å lese litt i.

Kapittel 2: Bonomi: The Penis on the Trail. Re-reading the origins of psychoanalysis with Sandor Ferenczi

Kapittel 6: Rachman: Elisabeth Severn: Sandor Ferenczi’s Analysand and Collaborator in the Study and treatment of trauma

Kapittel 9: Aron & Starr: Freud and Ferenczi: Wandering Jews in Palermo

Agnar vil presentere noe tilleggslitteratur.

Påmelding:

Sendes pr. mail til sekr@ny.instpsyk.no  innen fredag 28.oktober. Pris: kr.100 (lunsj)

Velkommen!

 

Ann-Kristin, Iulia, Kjetil-Andre, Agnar og Tormod

 

PS: Vil ellers informere om Ferenczi in Firenze! Den neste internasjonale Ferenczi-konferansen skal arrangeres i Firenze 3.-6. mai 2018. Men allerede neste år (3.-7.juli og 10.-14- juli 2017) blir det 2  x 1 ukes workshop i Firenze, hvor utvalgt litteratur arbeides med ledet av sentrale internasjonale Ferenczi-forskere og klinikere. Sjekk Google.