INSTITUTTET INVITERER TIL FAGMØTE
ONSDAG 4. februar 2015
Kl. 19.00
i Instituttets lokaler i Nydalsveien 15, 2. etg.
Tormod Knutsen
«The fundamentals of psychoanalytic technique» av Trygve Braatøy:
En bokanmeldelse – 60 år etter
Tormod Knutsen er psykiater og psykoanalytiker i avtalepraksis i Oslo. Har tidligere vært administrativ leder ved Institutt for psykoterapi og av Instituttrådet ved Norsk psykoanalytisk institutt. Er godkjent lærebehandler og veileder ved begge institutt. Var medredaktør og bidragsyter til Institutt for psykoterapis jubileumsbok «Psykoterapi i utvikling» (2012). Er f.t. lærer ved et av instituttets videregående seminarer i Oslo
Legen og psykiateren Trygve Braatøy var en av pionérene i norsk psykoanalyse. Hans hovedverk ”Fundamentals of Psychoanalytic Technique” utkom i 1954, noen måneder etter hans død. Braatøy var en av sin tids mest markante psykoanalytiske tenkere og skribenter i Norge. I ettertid er han mest kjent for sin tidlige analyse av Hamsuns forfatterskap, sin ”psykosomatiske” tenkning og utviklingen av psykomotorisk fysioterapi, arbeidet for at psykiaterne skulle læres opp i psykoterapi, samt hans kamp mot byråkratisering av helsevesenet generelt og psykiatrien spesielt – og viktigheten av å hegne om lege-pasient-forholdet. Men som psykoanalytiker er han lite påaktet. Hans psykoanalytiske skrifter er i liten grad eller ikke i det hele tatt brukt i utdannelsen av psykoanalytikere og psykoterapeuter i Norge. Det er derfor få som kjenner til denne delen av hans tenkning.
I en tid, hvor temaet om kroppens plass i psykoanalysen er stadig aktuelt – Braatøys livslange ledemotiv – er det derfor en naturlig å minne om hans psykoanalytiske tenkning og viktigste forfatterskap. Dette skjer gjennom en omtale av de mest sentrale kapitlene i hans bok. Her angir han bl.a. grunnleggende prinsipper for den analytiske holdning, setting og relasjon, som ikke står noe tilbake for verken samtidige eller nåtidige kliniske teoretikere. Braatøy er tydelig på nødvendigheten av en medisinsk bakgrunn som en forutsetning for psykoanalytisk praksis, for å kunne se pasienten i et åpent og helhetlig perspektiv. Braatøy var som Freudianer sterkt påvirket av sin første analytiker og læremester Otto Fenichel. Men Sandor Ferenczi og Karen Horney har også betydelig plass hos ham. Wilhelm Reich, derimot, er til manges overraskelse lite til stede i hans tenkning. I all hovedsak vitner imidlertid hans bok om en original og fremtidsrettet psykoanalytisk tenker, og dette redegjøres for i foredraget. Linjen trekkes fra Freuds og Ranks tenkning, til Balints begrep om primary love og videreutviklingen av dette. Her ligger det viktigste bidraget i Braatøys bok, og som gjør den aktuell å lese også for dagens psykoterapeuter og psykoanalytikere. Braatøy er en glemt forfatter. Det er synd. Avslutningsvis nevnes flere mulige forklaringer på hvorfor.
Foredraget ble først holdt ved den XXIV Nordiske psykoanalytiske kongress i Oslo, august 2014.
VELKOMMEN!