Studiet av drømmer, og først og fremst egne drømmer, sto i forgrunnen da Sigmund Freud formulerte sine første teorier om ubevisste psykiske prosesser. Drømmestudiene var ”kongeveien” til å forstå, ikke bare ubevisst psykisk innhold og konflikt, men også hvordan det ubevisste fungerer.
Drømmen har etter hvert måttet vike plassen for andre veier til vårt ubevisste – som overføring, motoverføring, agering, gjentakelsestvang, somatisering, ”drømskhet”, osv. Men drømmene er fortsatt med oss i det psykoanalytiske arbeidet, og verdsettes som viktig materiale. Det samme kan sies om Freuds tanker om hvordan vi kan nærme oss drømmene. Samtidig kan vi kan spørre oss: Hvordan virker vår tids forståelse av det ubevisste, der betydningen av det ikke-symboliserte har fått en større plass enn det hadde hos Freud, inn på vår forståelse av drømmen? Og hva representerer de nattlige drømmer sammenlignet med den ”drømskhet” og billedlige tenkning som foregår i analysetimen, og som har fått mye oppmerksomhet de siste årene, blant annet av forfattere som Ogden i USA og Botellas i Frankrike? Dette er noen av spørsmålene jeg vil komme inn på.