Boktips fra litteraturutvalget.
To nye bøker fra den relasjonelle tradisjonen vekket min interesse. Formålet beskrives som å rette et kritisk blikk mot seg selv. En krevende øvelse. Jeg er usikker på om man har lyktes veldig godt med dette prosjektet, men det er en del lesverdige kapitler her. Det som går igjen i svært mange av bidragene, er en bekymring for om fokuset på interaksjonen mellom pasient og terapeut, med begrepet enactment som omdreiningspunkt, kan gå på bekostning av å legge til rette for en prosess der pasienten ikke forstyrres, der terapeuten mer blir et holdende objekt, nærværende, lyttende. Dette er en spenning vi finner innenfor mange tradisjoner, og som det er vel verdt å dvele ved. Selv om poenget kanskje gjentas litt mange ganger, oppleves dette relevant, f.eks. tekstene av Ken Corbett, Robert Grossmark og Steven Cooper. Galit Atlas er i sitt bidrag inne på litt andre ideer knyttet til om den relasjonelle vendingen har hatt for lite blikk for seksualitet og den indre verden. Kanskje et perspektiv flere av forfatterne med fordel kunne dratt inn? Det er en del intervjuer i bøkene, bl.a. intervjuer Lewis Aron Jay Greenberg, og Sue Grand Jessica Benjamin. Dette oppleves som en tilgjengelig form. Som leser inviteres man inn.
Denne boken, redigert av Deanna Holzmann og Nancy Kulish, som kanskje særlig er kjent for sitt arbeid om Persefone-komplekset, er fra 2012. Jeg opplever det som en meget god og klinisk nyttig bok med bidrag fra mange svært erfarne analytikere. Den er tung å lese, kanskje mest fordi temaet er tungt emosjonelt, men den gir mye. Særlig mot midten av boken kommer det mange gode kapitler. To av de viktigste bidragsyterne på dette feltet, ekteparet Kerry Kelly Novick og Jack Novick, har samlet sine årelange erfaringer i et veldig lesverdig kapittel. For de som er interesserte anbefales også et intervju med dem på PEP der de snakker om en artikkel om samme emne og arbeidet med pasienter som har masochistiske vansker:
http://www.pep-web.org/document.php?id=peptopauthvs.001.0020a
I samme fine serie finner vi også et intervju med Nancy Kulish:
http://www.pep-web.org/document.php?id=peptopauthvs.001.0010a
(Litteraturutvalget kommer snart med et tips om gode videoer og podcaster.)
En bok jeg har hatt stor glede av, er denne om teknikk som kom i fjor. Man har funnet foredrag av Melanie Klein i arkivene, og John Steiner har rammet det fint inn. Selv om en god del har endret seg fra den tiden disse foredragene ble holdt, slår det en også hvor mye som taler til en i dag. I hvert fall er det slik for meg.
Forfatter og litteraturviter Merete Morken Andersen har arbeidet i over 10 år med denne boken. Det er blitt et veldig rikt verk, og en helt annerledes og original biografi der vi ikke bare møter Amalie Skram og hennes nærmeste krets, men en lang rekke av de kjente kunstnerne fra denne tiden. Morken Andersen har et særlig fint blikk for at alle disse menneskene som i dag er berømte, en gang var barn. Og man tenker uvilkårlig etter å ha lest ferdig boken: De tingene de strevde med rundt tiden for det moderne gjennombruddet, de er vi ikke ferdige med.
Denne kom i fjor, og sammen med Erik Bjerck Hagens fine bok om Bjørnson fra noen år tilbake, makter den å vise at Bjørnsons skuespill fremdeles kan ha noe å si oss. Også denne boken gir oss et tidsbilde med de mange, lange tekstutdragene der man kan glede seg over en type skrivekunst og slagferdighet som kanskje er glemt i dag. Selv hadde jeg særlig glede av følgende formulering fra en av den tidens bokanmeldere: « … ikke annet enn den rene, uforfalskede lumpenhed.»
Anbefalt av Jon Morgan Stokkeland
På vegne av litteraturutvalget, november 2018.