Det er sjelden at psykoanalytiske bøker er spennende. Men noen unntak er det – et eksempel er «The Letters of Sigmund Freud & Otto Rank. Inside Psycychoanalysis», redigert av E. James Lieberman og Robert Kramer. Boka minner meg om Dostsojevskis «Forbrytelse og straff». Om den fattige studenten Raskolnikov som dreper pantelånersken og hennes søster med øks. Og hvor resten av boka er en psykologisk thriller om forbrytelse og straff, om oppklaringen av drapene og samvittighteskvalene,og om forholdet mellom politietterforskeren og Raskolnikov. I følge Wikipedia kan navnet Raskolnikov har en dobbel betydning, i og med at det russike raskol betyr skisma eller splittelse; «raskolnik» er «den som splittes».
Og nettopp dette handler Freud-Rank-boka om, adskillelse og splittelse. Både på det personlige plan, mellom to gode, fortrolige venner og medarbeidere, men også hele den psykoanalytiske bevegelsen. Libermann og Kramer har forøvrig i lang tid fordypet seg i Ranks psykologiske verker og forholdet til Freud, hhv. gjennom den store biografien Acts of Will. The Life and Work of Otto Rank (1985) og Otto Rank – A Psychology of Difference. The American Lectures (1996).
Og hva er plottet i Freud-Rank boka? Vi vet jo om «forbrytelsen» og hvordan det hele endte før vi starter lesningen. Eller gjør vi egentlig det? Den offsielle versjonen, dvs. den som alle har lest og hørt om i Freuds egen skrifter og det meste som er skrevet etterpå, er at Ranks forbrytelse var å forsøke ta innersvingen på Freud, kreftssyk som han var, for å tilrane seg makten innen den psykoanalytiske bevegelsen og erstatte Freuds tenkning med sin egen versjon, den om fødselstraumets sentrale betydning for utviklingen av psykiske forstyrrelser og hvilke konsekvenser det skulle ha for den analytiske teknikken. Og at Rank var manisk depressiv psykotisk eller hadde en narsisissistisk personlighetsforstyrrelse.
Boka er bygd opp med gjengivelse av brevvekslingen mellom de to innen korte tidsavsnitt, som hver for seg beskrives og drøftes av redaktørene. F.eks. den samtidig pågående maktkampen i den hemmelige komitéen, fotrinnsvis mellom Ernest Jones og Otto Rank. Dette var en kamp som handlet om antisemittisme, om man kunne drive psykoanalyse uten å være lege, om den rette læren og om hvor sentrum i bevegelsen skulle være – Wien eller London. Men i motsetning til andre gode kriminalromaner er det her ikke noe mord. Det ble utført i form av et katakterdrap av Rank, snaue 20 år etter hans død, av Jones, i hans Freud-biografi
Men spenningen i fortellingen er dramaet mellom Freud og Rank. Freuds depresjon og unnfallenhet, Ranks pågåenhet og påståelighet. Og som førte frem til det uunngåelige – bruddet, oppløsningen av et inderlig forhold mellom «far» og «sønn», og smerten som ligger dårlig skjult bak høflige tiltakeformer som «Lieber Herr Professor» (Rank til Freud) og «Lieber Herr Doktor» (Freud til Rank).
Kast Nesbø og de andre. Dette er årets påskekrim som man ikke legger fra seg før man er ferdig med den!
Ref: The Letters of Sigmund Freud & Otto Rank. Inside Psychoanalysis. Ed: E. James Liebermann & Robert Kramer. Baltimore: The John Hopkins University Press, 2012 (365 s).