Det er en begivenhet når tidsskriftet Agora vier nr. 1-2 2014 i sin helhet til Freud, og vi av redaktørene Tonya Sue Madsen og Kaja Schjerven Mollerin får det som i praksis er en stor bok. Sa jeg bok? En skattkiste! Som bugner over av perler, gull og diamanter (samt noe gråstein som har forvillet seg nedi). Her har vi originalartikler fra forfattere (Dag Solstad, Vigdis Hjort, Henning Hagerup), litteraturvitere (Karin Gundersen, Inês Bartolo, Janneken Øverland, Erik Bjerck Hagen, Gisle Selnes, Hans Jacob Ohldieck, Frode Helmich Pedersen), filosofer (Lene Auestad, Stian Grøgaard, Dag T. Andersson), teologer (Jayne Svenungsson, Elisabeth Thorsen) og psykoanalytikere (Siri Erika Gullestad, Judy Gammelgaard, Sølvi Kristiansen, Bjørn Killingmo, Tonya S. Madsen, Iréne Matthis, Svein Haugsgjerd, Kari Høydahl, Sverre Varvin) samt en enquête fra en gruppe mennesker fra det kulturelle felt om hva man forbinder med Freud. Som en deilig fet og søt dessert har Henning Hagerup oversatt (på fremragende måte) fem Freud-tekster som er nye i norsk språkdrakt, bl.a. helt sentrale ting som Jeget og detet og Bemerkninger om overføringskjærligheten. Det er også en bibliografi over norske Freud-oversettelser helt til sist.
Så hva får vi? Vi får bl.a. en del tekster som jeg tror kan egne seg godt som introduksjons- eller oversiktsartikler over helt vesentlige emner: Psykoanalytisk forståelse av psykoser (Haugsgjerd), flyktningers psykiske helse (Varvin), overføringskjærligheten (Gullestad) og analytikers subjektivitet og motoverføring (Høydahl). Disse tekstene har det til felles at de er klart skrevet, pedagogiske, og de gir i mine øyne en meget god oversikt over det feltet de beskriver. Flere av tekstene har et tematisk slektskap. Det gjelder for eksempel Sølvi Kristiansens fine artikkel om dekkerindringer, som vi nå kan sammenstille med Freuds egen tekst om emnet (på godt oversatt norsk), samt Dag T. Anderssons helt nydelige tekst om Walter Benjamins erindringsfilosofi. Også Frode Helmich Pedersens bidrag om Freuds fantasibegrep kan hektes på denne rekken. (I parentes bemerket: Man kan ikke annet enn å bli imponert og gledes over hvordan Helmich Pedersen og andre av litteraturviterne og filosofene har lest Freud med omfattende og detaljerte kunnskaper om forfatterskapet. Samtidig er det Freud-lesninger der jeg savner kjennskap til senere bidrag fra objektrelasjonsteori (Klein, Bion, Winnicott) og interpersonlig psykoanalyse. En Freud lest slik i det objektrelasjonsteoretiske bakspeilet, er etter mitt skjønn en enda mer interessant forfatter. Det er som å høre Mahler etter Darmstadtmodernismen – verkene kommer liksom bedre til sin rett. Utfordringen er hermed gitt – litteraturvitere og filosofer; les eders Klein og Bion!)
Svenungsson, Thorsen og Auestads bidrag kan også sies å kretse om tema med felles klangbunn: Om ondskap, etikk og ansvar. Kan man snakke om etikk og ansvar når det gjelder ubevisst motiverte handlinger? Er man ikke innocent when you dream? Kanskje ikke.
Flere av tekstene er personlige på en sjarmerende måte, for eksempel de av Solstad, Hagerup, Killingmo og Hjort. Og ennå er det mange bidrag jeg ikke får nevnt i denne korte anbefalingen. Til sist vil jeg nevne Tonya Madsens tekst, som berørte denne leseren sterkt. Det kliniske eksemplet er både interessant og gripende, og forfatteren har en utsøkt språkføring som er til inspirasjon for skrivende klinikere.
Takk til Agora og redaktørene for denne gaven!
Også i Ignês Sodrés Imaginary Existences er psykoanalysens slektskap med skjønnlitteraturen tydelig til stede. Omtrent halvparten av tekstene er lesninger av forfattere som Flaubert, George Eliot, Iris Murdoch, Cervantes, A. S. Byatt, Proust, Shakespeare m.fl., de andre er kliniske tekster. Ofte glir tematikken over i hverandre. Boken har en nydelig innledning av redaktør Priscilla Roth og anbefales på det varmeste.
Edna O’Shaughnessy vil være kjent for de av våre medlemmer som har vært på konferansene arrangert av The Melanie Klein Trust eller University College of London de siste årene. I en alder av 90 er hun fremdeles aktiv, og hun bokdebuterte altså nå i høst! Selv om de fleste av tekstene har vært publisert tidligere, gir det en annen opplevelse å lese dem slik i sammenheng. Det er også til god hjelp at redaktør Richard Rusbridger – som besøkte instituttet vårt i fjor høst – har skrevet en instruktiv innledning. Boken tydeliggjør også hvor sentral O’Shaughnessy har vært i utviklingen av tenkningen om patologiske/defensive organisasjoner, samt det å arbeide i overføringen som spilles ut her og nå (sammen med Betty Joseph). Det er snakk om tekster som krever mye av sin leser – både emosjonelt og intellektuelt, som av og til vil provosere, som med fordel kan leses flere ganger, men som også har mye å gi. Anbefales, men ikke uten pauser og niste med på veien.
Så er det bare å glede seg til Donnel Sterns nye bok som er bebudet på nyåret: Relational Freedom. Hvilken herlig tittel. Kanskje noe å tenke på som usynlig skilt på kontoret?
Jon Morgan Stokkeland
Leder av litteraturutvalget